Prosessen etter en krig

Har det internasjonale hjelpeapparat en ”hukommelse”? Tar de lærdom av sine feil?
Denne filmen beskriver hendelsene fra Kosovokrigen og håndteringen i etterkant. Her er konflikten fortsatt fastlåst og ofrene fra krigen føler seg sviktet. Hva var det som gikk galt?
I filmen følger vi de tidligere hjelpearbeiderne Josef Martinsen og Margita Kukulaj Pakashtika som dokumenterer krigsforbrytelser - der nasjonale og internasjonale myndigheter har latt være. De to er overbevist om at en forsoning eller tilnærming mellom partene fra Kosovokrigen forutsetter at det som skjedde i 1998-99 blir erkjent som faktiske hendelser, og dernest etterforsket og rettslig forfulgt.
Vi møter kosovoalbanske ofre, mennesker som ikke har nådd fram med sine saker på grunn av den konstante politiseringen av hendelsene fra krigen. Deres ønske er å bli hørt, - at deres historier skal bli tatt på alvor, møtt med en forståelse og respekt, og ikke forsøkt dekket til, ansett som plagsomt grums fra en fortid som ikke har noen plass i det nye moderne Balkan.

"Prosessen etter en krig" er blitt vist ved Den Norske Kort- og dokumentarfilmfestivalen i Grimstad og ved Holocoustsenteret i Oslo. (Da under foreløpig tittel: "Å kartlegge krigen"). Det nasjonale TV i Kosovo jobber med oversettelse til albansk og har avtale om visning. Det jobbes også med serbiske kontakter for oversettelse og visninger i Serbia. Filmens bærende karakter Josef Martinsen bruker også filmen i sine presentasjoner - i Kosovo og andre steder.