Men i helga har vi fri

En film om et alternativt behandlingsopplegg for psykisk utviklingshemmede. Ved Hulvann, så langt ute i ødemarka du kan komme på Fosen, to, tre timers gange fra nærmeste bosetning driver Skogsgruppa med tømmerhogst. De bor kummerlig, og holder seg selv med mat, klær og varme. Filmen skildrer dem ved rent observerende kamera, vel en av de første filmer i Norge som gjør dette uten å ty til kommentar eller sentimentalisende musikkvedheng.

"Men i helga har vi fri" ble vist ved Den Norsk Kortfilmfestivalen i 1994. Den fikk som eneste dokumentarfilm det året tildelt diplom fra hovedjuryen. Filmen vakte oppsikt, var i høy grad kontroversiell på festivalen. Mange ble rasende, taklet ikke det ikke å bli opplyst på forhånd om hvem og hva "Skogsgruppa" var, at det var et behandlingsopplegg. Filmen har et slags antropologisk tilsnitt. Det fikk noen til å tro dette var skildringen av et isolert hittil ukjent stammesamfunn oppe i Trøndelag et sted...
"Men i helga har vi fri" har vært i distribusjon via Norsk Filminstitutt (highlights fra Grimstad 1994).